I prosjektet SKOGSAKEN kombinerer Toril Johannessen skoghistorie med nye bildeteknologier. Ved å undersøke naturrepresentasjon filtrert gjennom teknologi, ser hun nærmere på hvordan forestillinger om nærhet til, avstand fra og sameksistens med natur og teknologi tangerer hverandre. Med bergensk lokalhistorie som bakteppe og kunstig intelligens som optikk, er prosjektet et blikk på hvordan natur blir formet og mediert.
De skogkledde Byfjellene rundt Bergen vitner om en særegen del av norsk skogplantingshistorie. Etableringen av naturparken for 150 år siden skjedde i en tid der skogene på Vestlandet og i Norge forøvrig var i dårlig forfatning, blant annet etter rovhogst og stort beitetrykk. Målrettet skogplanting ble på midten av 1800-tallet et nasjonalt prosjekt for å gjøre skogbruket mer langsiktig. Ideen om ”beklædning av Bergens fjælde”, som Bergens Skog- og Træplantingsselskap hadde som sin hovedoppgave da de ble etablert i 1868, sprang blant annet ut fra ressursmangel og tanken om nasjonsbygging, men handlet også om estetiske preferanser der skoglandskapet var å foretrekke foran de ”graaskaldede bjerge” som dominerte landskapet rundt byen. Dagens ”skogsak” i Norge handler i stor grad om forvaltning, industri og friluftsliv, der paradokser som oppstår mellom globale klimaperspektiver og lokale verneperspektiver også kommer til syne.
Ved å benytte tusenvis av egne fotografier fra de beplantede byfjellene som råmateriale har Johannessen, i samarbeid med programvareutvikler Sindre Sørensen, startet opptrening av et maskinlæringsverktøy for å generere bilder av nye ”hybride” arter og skoglandskaper. Maskinlæringsverktøyet som er anvendt for prosjektet er StyleGAN, en type bildegenerator med åpen kildekode der to såkalt kunstige nevrale nettverk arbeider sammen. Denne fremgangsmåten kan i utgangspunktet generere et uendelig antall nye bilder, som endrer karakter etter hvert som de nevrale nettverkene lærer. Johannesen tar videre i bruk trykketeknikker som fotopolymer og silketrykk i fremstillingen av øyeblikksbilder hentet ut fra opptreningsprosessen.
Med trykkekunsten forandret kunsten seg for alltid, og masseproduserte etsninger og tresnitt demokratiserte tilgangen og gjorde at kunstpublikummet vokste. Kunstnere oppdaget tidlig mulighetene i renessansens teknikker – og benyttet også disse til de aller første rene fremstillinger av landskap, hvor nå naturen var selve innholdet. Representasjoner av landskap ble tidlig koblet til bygging av nasjonal identitet og bevissthet. Parallelt med fremstillinger av natur kom behovet for å kontrollere og formgi den for å slik skape sitt eget landskap.
Der bildet av det enslige, værbitte treet og den mektige storslagne skogen formidlet menneskets naturfølelse i kunsten etter opplysningstiden, er den nyere forståelsen av skogen som et nettverk der trærne kommuniserer med hverandre kanskje vår tids naturromantikk. I Johannessens prosjekt griper slike assosiasjoner mellom naturens nettverk og kunstig intelligens inn i hverandre og det antydes forbindelser mellom menneskeskapt forming av landskapet, naturrepresentasjon og bildeteknologi.
Toril Johannessen (f.1978, Trondheim, Norge) er basert i Tromsø (NO). Hun har utdannelsen sin fra Mountain School of Arts, Los Angeles, California (US) og Kunst- og Designhøgskolen i Bergen (NO). Soloutstillinger inkluderer Liquid Properties (Marjolijn Dijkman & Toril Johannessen), ved Munchmuseet i bevegelse, Munchmuseet, Oslo, (NO) og Verbeke Foundation, Kemzeke, (BE); Toril Johannessen, ARoS, Aarhus (DK); Oppfinnelsen og Avviklingen av Øyet, Hordaland Kunstsenter, Bergen (NO); NORSK NATUR, med Tue Greenfort, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet, Oslo (NO); Unlearning Optical Illusions, Trondheim Kunstmuseum, Trondheim (NO); AA-MHUMA-AITI-KITTEKITII, OSL Contemporary, Oslo (NO); Variable Stars, Preus Museum, Horten (NO); Teleportation Paradigm, UKS, Oslo (NO). Deltakelse i internasjonale gruppeutstillinger inkluderer 13th Dak’Art Bienniale de Dakar (SN), 13th Istanbul Biennial (TR) og Documenta 13 (DE).
Prosjektet er støttet av Norsk Kulturfond. Takk til Bergens Skog- og Træplantingsselskap og til Aldea – Center for Contemporary art, Design and Technology.