Leo Stein i A-B-C of Aesthetics sa at ‘Ting er det vi møter, ideer er det vi prosjekterer’. Jacques Rancier snakker om at et verks “materiale” er Sensorium. Og Joshua Simon i en fersk publikasjon med tittelen Neo-Materialism sier dette:

“Hvis vi bruker klassisk mekanikk som en metafor her, kan vi si at materialitet vil være mineralene som gjør steinen til dens tekstur, farge og så videre. Men materialisme er tyngdekraften, kraften som gjør steinen, og bestemmer dens forhold til andre ting. Etter vår erfaring med dematerialisering kan vi betrakte materialisme som også gravitasjonen i steinen. Dette opplegget endrer selve steinen.’

Dette er noen andres ideer som går parallelt med det vi nå utvikler i Trykkeriet. Det vi lager er en serie trykk som betraktes som objekter, og som presenteres kollektivt som en skulpturell installasjon hvis form kan minne om selve flatbed-trykkmaskinen, eller en serie stående domino-er i ferd med å falle eller begynne… Vi begynner med funnet og laget bilder, og beveger seg gradvis bort fra disse. Men før det tok vi bilder av arkitektoniske fasader mens vi gikk gjennom Londons finansdistrikt. Så vi begynner med 2D-ting, og beveger oss mot 3D-ting, og omvendt. De fleste av bildene og objektene vi jobber med har ikke en stabil eller fast tilstand, det vil si at de er fanget opp i en pågående prosess med nytolkning gjennom teknikker og materialer. Ting som gjentatte ganger blir til, og ut av hverandre, og hverandre. Den endelige formen er gitt like mye fokus som det å «vende seg inn og ut av», live-ness av noe som dukker opp. Selv om det er fristende å tro at verket gjør seg selv, lykkelig og selvtilstrekkelig reproduserer, er det selvfølgelig et resultat av intenst og vedvarende og høyt kvalifisert arbeid. Registrering, avsløring, sverting, trekking, repetisjon… For tiden utvides definisjonene av hva materiale kan være til å inkludere det som tidligere kan ha vært ansett som immaterielt eller ikke-materiell. Dette verket er en aktiv utforskning av hva som kan utgjøre “materiale” etter eksplosjonen av kunstgrep og forfalskninger for mange år siden, og spredningen av virtuelt “materiale”.