Opphavet til disse nye verkene, fotogravyrene og silketrykkene, finnes i filmmaterialet jeg fotograferte på reiser i Sør – Mexico høsten 1988. Noen av de svart-hvite originalene er nå trykt med flere polymergravyrplater, med farger som i kombinasjon skal gi en rik gråskala. Hvert trykk ligner slik de mirakuløse analoge fotografiske prosessene: hver kopi er unikt, hvert avtrykk avslører noe uventet.
Å se gjennom og jobbe med tretti år gammelt fotomateriale er vanskelig. I stedet for å se tilbake på fortiden gjennom bildene, er jeg fascinert av å forstå hva som fikk meg til å plukke opp kameraet og i hvilken situasjon, hva som fikk meg til å trykke på utløserknappen og vurdere at dette er verdt å lagre. Når jeg ser på filmstripene, lærer jeg hvordan jeg så verden den gang, ved bruken av kameraet som hjelpemiddel og følgesvenn. Jeg lærer også at jeg fastholder minnene mine, stole på følelsene mine fremfor det fikserte, objektive materialet, selv om hukommelsen alltid kan lure deg og utfordre forstanden.
Negativene som er valgt til å bli grafiske trykk i denne utstillingen viser strandliv og jungel, løse hunder og en orkan. Selv om jeg ikke tok noen av bilder av den totale stillheten eller det skyggeløse lille-grå-lyset i øyet på orkanen Gilbert.
Verkene er laget i samarbeid med Trykkeriet – Senter for samtidsgrafikk i Bergen og ble høsten 2019 del av seperatutstillingen «Drunken gods and a box of colours» ved Helsinki Contemporary.
