Utstillingen A pulsating disequilibrium reflekterer over forholdet mellom mennesket og jorden, ved å fokusere spesielt på temaene luft, atmosfære og pust som uunngåelige livsessenser. I dette prosjektet danner to fotografier fra første verdenskrig, forvrengt av kunstneren, utgangspunktet for en prosess av transformasjon og oppløsning.
Ved å synliggjøre usynlig energi, som overføring og deteksjon av signaler fra universet, eller overganger fra ett medium til et annet med en gradvis fremmedgjøring fra naturen, ønsker Samoa Remy å fremheve prosessene livet er avhengig av, samt energiprosessenes reversibilitet. Gjennom å leke med møtet mellom materialer og svingninger mellom det statiske og det dynamiske, flathet og volum, søker hun å skape en bevegelse som minner om en respirasjonsprosess.
Oppfatningen av tid og forvrengningen av tid står også sentralt i prosjektet, som en respons på at tidens mysterium – og dermed også historiens – i bunn og grunn handler mer om mennesket enn om kosmos og universet.
Historie er alltid bare fragmenter av hendelser som har funnet sted i tid. – Eller bedre sagt: fragmenter av alle tider og hendelser i hvert enkelt punkt i rommet. Samoa Remys verk kan også sees/leses som fragmenter. I dem er det alltid noe som mangler. Det finnes alltid bare en delvis fortelling.
Beskrivelse av verkene:
Projecting Projectiles into the Void (2026)
Serien med tittelen Projecting Projectiles into the Void består av to bildepar, hvor hvert par har ett bilde montert over det andre. Det nederste bildet er et svart silketrykk på hvitt papir. Det øverste bildet er et mørkeblått silketrykk, som viser et svært svakt «ekko» av bildet under, med en komposisjon av bronsefragmenter montert oppå.
Prosjektet tar utgangspunkt i en serie bilder Samoa Remy begynte å lage i 2015, hvor hun forvrengte/manipulerte gamle svart-hvitt fotografier fra første verdenskrig (blant annet hentet fra La Somme-arkivet), ved å flytte og rotere dem på en kopimaskin i bevegelse. Dermed vrenges og bøyes det horisontale planet og figurene, noe som fremkaller en følelse av desorientering, «svimmelhet» og «tomrom» hos betrakteren, og fremhever den endrede tilstanden til mennesker frosset i det brutale øyeblikket av å dø, i krysningspunktet mellom liv og død, hvor kropp og sjel stille skilles.
Kunstneren har blant annet fokusert på kvelning som følge av gass-/kjemiske angrep, som et motpunkt til det faktum at atmosfæren er en livsnødvendig forutsetning for liv på jorden.
Det er også interessant på et konseptuelt nivå at bronsefragmentene kunstneren har sydd på de blå trykkene stammer fra eksplosjoner av smeltet metall, som oppstod under støpingen av en serie skulpturer til verket Ametriton (vist på hennes separatutstilling Nearing Towards the Edge of the World ved Oslo Kunstforening i 2023). Disse fragmentene er både et produkt av og en årsak til energioverføringer mellom materialer. Fastholdt i et liminalt rom mellom dannelse og ødeleggelse, uttrykker disse restene av eksplosjoner energiprosessenes reversibilitet.
De to andre silketrykkene i utstillingen er store bilder som blant annet berører transformasjonsprosesser. På den ene siden er transformasjon til stede som overføring og deteksjon av signaler. På den andre siden er transformasjon legemliggjort både i flere overganger fra ett medium til et annet, og som en gradvis fremmedgjøring fra naturen.
Floating Over a Distant Echo (2026)
Dette verket viser bølger skapt av signaler mottatt fra kosmos: svært svakt lys fra ekstremt fjerne objekter i universet. Det forteller historien om den utrolig lange reisen til enkeltfotoner, som etter å ha reist i milliarder av år, kom inn i et optisk teleskop og traff dets elektroniske sensor/detektor, og til slutt endte opp på en TV-skjerm i et forskningssenter tidlig på 1980-tallet.
Fotoner er grunnleggende lyspartikler som fungerer som kvantemessige budbringere og beveger seg med lysets hastighet. Som masseløse kvantepartikler uten elektrisk ladning viser de bølge-partikkel-dualitet. Fotoner eksisterer og eksisterer ikke samtidig, siden de ikke har masse.
Dette store bildet, med sitt uregelmessige bølgemønster på mørkeblå bakgrunn, speiler de øverste bildene i de to forvrengte krigsbildeparene i utstillingen. De mørkeblå fargene gir assosiasjoner til for eksempel vann, hav og himmel – ord som alle kan knyttes til noe som både er nært og fjernt, som en barriere eller som et transportmiddel. Og, viktig, som noe knyttet til en kyst, en havn – eller en himmel – på den andre siden.
I arbeidet med dette utstillingsprosjektet har kunstneren beholdt en forbindelse til ideen om usynlige energier ved å arbeide med prosesser som avdekker: åpenbaringen av usynlige krefter.
Contraction and Expansion (2026)
Dette bildet viser et forstørret og forstørret (oppblåst) bilde av et menneskelig organ. Bildet berører grensen mellom det naturlige og det kunstige eller «falske». Kunstneren spiller på ideen om kunst som artificium (= latinsk for «håndverk, kunstferdighet», som også ligger til grunn for det engelske «artificial»), ved å ta utgangspunkt i et fotografi som viser et planteaktig menneskelig organ, nærmere bestemt en avstøpning av den indre pulmonale bronkien: et spor av livets pust, en avstøpning av tomrommet, av luften som har passert gjennom denne forgrenede formen.
Hun utfolder overgangene i en gradvis fremmedgjøring fra naturen: fra et fotografi av innsiden av lungene, til en krøllete, opp-ned-kopi, som deretter er fotografert på nytt og silketrykket, og som til slutt gir betrakteren en illusjon av å se et tre med grener. Videre blir det opprinnelige bildet animert og transformert fra sin statiske todimensjonale tilstand, ved å miste flathet og få volum, som i en respirasjonsprosess. Ved å fremheve forskjellen mellom hva natur er og hva den ikke er, søker Samoa Remy paradoksalt å synliggjøre prosessene livet er avhengig av.
Samoa Remy er en billedkunstner som arbeider med ulike medier, og som nærmer seg temaer som vitenskap, spiritualitet, alkymi, økologi og lyd/musikk på en tverrfaglig måte. I kjernen av hennes kunstneriske praksis ligger ideen om at alt som eksisterer har en felles opprinnelse. Med dette som utgangspunkt søker hun å skape verk/installasjoner hvor tilsynelatende ulike elementer og entiteter henger sammen og inngår i en energetisk helhet.
Prosjektene hennes henter jevnlig inspirasjon fra vitenskapelige felt. Siden 2013 har hun hatt flere forskningsopphold ved CERN, og i 2019 vant hun et kunstneropphold gjennom Collide at CERN, samt et samarbeid med Arts at CERN. Siden 2018 har hun utforsket temaer i skjæringspunktet mellom vitenskap, astrofysiske fenomener og etnomusikologi i forbindelse med sitt overordnede PhD-prosjekt i kunstnerisk praksis, med tittelen Layers of darkness and light (ved Kunsthøgskolen i Oslo – KHiO). I dette doktorgradsarbeidet kobler hun blant annet forskning på subatomære partikler med et annet interessefelt: forestillingen om at lyd i de fleste arkaiske kosmogonier ble oppfattet som det grunnleggende stoffet.
Blant Remys nyere utstillinger er separatutstillingen Nearing Towards the Edge of the World ved Oslo Kunstforening (2023); visningen av videoverket Runde ved Kunstnernes Hus i Oslo (2022); separatutstillingen (med publikasjon) Substratum ved Jugendstilsenteret / Kunstmuseet KUBE i Ålesund (2015); samt en større utstilling og publikasjon, Division Leads to Multiplication, ved Museo Arte i Lugano, Sveits (2014), hvor hun også ble tildelt Manor Art Prize.
Arbeidene hennes er representert i flere offentlige samlinger, blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo (2024 og 2007); kunstsamlingen til kantonen Zürich (Sveits); og Manors kunstsamling i Basel (Sveits). Remy har også utført kunst til offentlige oppdrag, som blant annet Oslo kommunes nye legevakt; Credit Suisses kontor i Europaallée i Zürich; og det nye skolebygget til videregående skole i Balerna, Sveits.
Utstillingen er støttet av: BKV (Billedkunstnernes Vederlagsfond) / Kulturrådet. Kunstneren gjennomfører en PhD i kunstnerisk praksis ved KHiO – Kunsthøgskolen i Oslo. Tusen takk til Kjetil Smedal for rammene og Jan Inge Janbu for fotografering av verket Contraction and Expansion.
